OPPGAVER TIL BLOGGEN!
1. Hva er journalistikkens to hovedoppgaver?
Informasjon: Gir publikum informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Sette informasjon i sammenheng, slik at publikum forstår hva som foregår.
Kritikk: Rollen som ”den fjerde statsmakt” og overvåker de andre statsmaktene.
2. Gå inn på http://presse.no/
Finn ut følgende:
• Hva er PFU?
Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonenene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
• Hva er redaktørplakaten?
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.
• Hva er de viktigste punktene i vær-varsom plakaten?
1. Pressens samfunnsrolle: Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
2. Integritet og ansvar: Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
4. Publiseringsregler: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
3. Forklar disse ordene og uttrykkene:
A) Journalistikk: Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og lage en historie ut av dette som så kan selges gjennom forskjellige medier.
B) Presse: Presse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon som er offentlig tilgjengelig.
Det tradisjonelle begrepet henviser til industrien rundt aviser og bøker men det har kommer flere medier som kommer under begrepet.
C) Referatjournalistikk: Journalisten refererer fra ulike begivenheter som et kommunestyre eller en pressekonferanse. Han er til stede og skriver et nøytralt og balansert referat av det som blir sagt og det som foregår.
D) Tabloidisering: Brukes som en betegnelse som utviklingen av den moderne pressen. Dette kan handle om avisens fysiske form eller innholdet.
E) Børs og katedral: Det er et uttrykk som brukes i forbindelse med problemstillinger hvor det står mellom å skaffe profitt og leve opp til andre idealer. Det brukes ofte i forbindelse med pressen og forlagsbransjen hvor man både skal gi en så riktig dekning av virkeligheten som mulig og lage et salgbart produkt.
F) Digitale skiller: Forsøker å definere digitale skiller i forhold til skolen. En mer teknisk definisjon av begrepet vil fokusere på forskjeller i tilgang til datamaskinutstyr, programvare og internett mellom skoler. Kanskje vil man også vurdere forskjeller i tilgangen til utstyr hjemme.
G) Konvergens: Det betyr samling, sammenfall som antonym til divergens (spredning).
H) Kampanjejournalistikk: Det er journalistikk som ikke er balansert og nøytralt.
I) Sjekkheftejournalistikk: Det er når journalistene betaler store summer for å intervjue personer. Eks: Se & Hør.
J) Kildeetikk: Man må være kritisk til kildene man bruker.
mandag 15. mars 2010
mandag 15. februar 2010
PODCAST
Ordet podcasting kommer fra iPod og broadcasting. Podcasting er når noen publiserer en lydfil eller en filmfil på internett som andre kan abonnere på ved hjelp av RSS. RSS brukes på av blogger, hvor de legger ut filmer med for eksempel sine meninger om aktuelle spørsmål.
Forskjeller mellom radio og podcasting er for eksempel at radiosendingene foregår akkurat der og da – mens man kan høre på podcastene når man har tid, ved hjelp av RSS. Avstanden mellom amatører og profesjonelle blir hvisket bort – alle som vil kan ”lage radio”. Podcastene bør også være korte og presise, de skal lastes ned, og det kan ta lang tid om det er en lang lydfil. Det er også kjedeligere å høre på podcasten da.
http://podkast.nrk.no/program/20_spoersmaal.rss
Forskjeller mellom radio og podcasting er for eksempel at radiosendingene foregår akkurat der og da – mens man kan høre på podcastene når man har tid, ved hjelp av RSS. Avstanden mellom amatører og profesjonelle blir hvisket bort – alle som vil kan ”lage radio”. Podcastene bør også være korte og presise, de skal lastes ned, og det kan ta lang tid om det er en lang lydfil. Det er også kjedeligere å høre på podcasten da.
http://podkast.nrk.no/program/20_spoersmaal.rss
onsdag 10. februar 2010
OPPGAVE 2 – Tre radiosjangere:
Kåseri: Kåserier er en subjektiv sjanger der verten, eller den personen som leser kåseriet gir uttrykk for egne meninger, følelser eller synspunkter eller meningen til den som har skrevet kåseriet.
Kåseri, selve ordet, kommer fra det franske ordet causer som betyr ”å prate”.
Et kåseri som høres på radioen er ofte humoristisk, men er samtidig kritisk og har en ironisk undertone, dette for å få frem egne synspunkter på spørsmål, og samtidig gjøre det interessant for lytteren.
Intervju: Faktaintervjuer skjer i de fleste nyhetssendinger og aktualitetssendinger på radioen. Intervjuet skaper troverdighet og gir saken et ansikt.
For å lage et godt radiointervju må du sette deg godt inn i saken og forklare objektet som skal intervjues hva hensikten er. Du skal foreberede spørsmålene du vil ha svar på, og stille åpne spørsmål om viktige sider ved saken. Du burde stille oppfølgingsspørsmål, og be om forklaring om du ikke skjønner svaret du får av intervjuobjektet. Og huske at det er du som skal ha kontrollen, ikke objektet som skal intervjues.
Montasje: en montasje er satt sammen av ulike lydformer, og budskaper skal uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
Kåseri: Kåserier er en subjektiv sjanger der verten, eller den personen som leser kåseriet gir uttrykk for egne meninger, følelser eller synspunkter eller meningen til den som har skrevet kåseriet.
Kåseri, selve ordet, kommer fra det franske ordet causer som betyr ”å prate”.
Et kåseri som høres på radioen er ofte humoristisk, men er samtidig kritisk og har en ironisk undertone, dette for å få frem egne synspunkter på spørsmål, og samtidig gjøre det interessant for lytteren.
Intervju: Faktaintervjuer skjer i de fleste nyhetssendinger og aktualitetssendinger på radioen. Intervjuet skaper troverdighet og gir saken et ansikt.
For å lage et godt radiointervju må du sette deg godt inn i saken og forklare objektet som skal intervjues hva hensikten er. Du skal foreberede spørsmålene du vil ha svar på, og stille åpne spørsmål om viktige sider ved saken. Du burde stille oppfølgingsspørsmål, og be om forklaring om du ikke skjønner svaret du får av intervjuobjektet. Og huske at det er du som skal ha kontrollen, ikke objektet som skal intervjues.
Montasje: en montasje er satt sammen av ulike lydformer, og budskaper skal uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
Radiooppgaver
OPPGAVE 1
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen er litt sånn ubekvem. Mannen er litt irritert for at dama ar tatt avisen, og dama kverulerer med å tro at han skal sjekke henne opp. Når han kommer med en sjekkereplikk for så og spørre etter avisa blir stemninga sur. Målgruppen er voksne, og de som er interesserte i avis. Kontentumet i reklamen er typisk prating og kaffedrikking på en kafé, man hører at det er mange folk rundt.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Plateprating er når det ikke er så mye å snakke om og det blir såkalt tomprating for å få tiden til å gå. De har en konkurranse, som har fine premier for den som vinner, og da vil selvfølgelig deltakeren fortsette å høre på programmet for tenk om de vinner. Det fungerer nok for de som deltar, og vertene bruker jo også humor, så det fungerer kanskje også for de som ikke deltar.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Den har en dokumentarisk autoritet fordi det var en historisk hendelse som skjedde og det var på direkte sending på 60- tallet, og at det var den første mannen på månen.
Utstyret på 60-tallet var mye dårligere enn det utstyret vi har i dag, og dermed hadde det kanskje ikke vært så forskjell hvis dette var blitt tatt opp i dag. I tillegg satt vertene å hørte på en radio, og sendte det videre ut i flere radioer, da blir kvaliteten betydelig mye dårligere.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
Det er lett å engasjere seg, men det er lettere om du også får et bilde å se på, som på TV. Men kommentatoren klarer å fortelle hva som skjer, og lytteren skjønner hva det dreier seg om, og blir nok engasjert, om du er interessert da.
Når jeg hører på jubelen kjenner jeg et mindre menneskelig nærvær, men det hadde nok vært enda mer om jeg kunne sett det på TV.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Med musikk bak som kontentum foregår det en samtale, det er også en fortellerstemme det meste av tiden, og en føler at fortelleren er nokså nærme deg.
For å gjøre det dramatisk er det brukt musikk og andre mystiske lyder som kontentum. Fortellerstemmen er også svært alvorlig, og lytteren fanger interessen for hva som kommer til å skje videre på grunn av spenningen.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Stemningen er litt sånn ubekvem. Mannen er litt irritert for at dama ar tatt avisen, og dama kverulerer med å tro at han skal sjekke henne opp. Når han kommer med en sjekkereplikk for så og spørre etter avisa blir stemninga sur. Målgruppen er voksne, og de som er interesserte i avis. Kontentumet i reklamen er typisk prating og kaffedrikking på en kafé, man hører at det er mange folk rundt.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Plateprating er når det ikke er så mye å snakke om og det blir såkalt tomprating for å få tiden til å gå. De har en konkurranse, som har fine premier for den som vinner, og da vil selvfølgelig deltakeren fortsette å høre på programmet for tenk om de vinner. Det fungerer nok for de som deltar, og vertene bruker jo også humor, så det fungerer kanskje også for de som ikke deltar.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Den har en dokumentarisk autoritet fordi det var en historisk hendelse som skjedde og det var på direkte sending på 60- tallet, og at det var den første mannen på månen.
Utstyret på 60-tallet var mye dårligere enn det utstyret vi har i dag, og dermed hadde det kanskje ikke vært så forskjell hvis dette var blitt tatt opp i dag. I tillegg satt vertene å hørte på en radio, og sendte det videre ut i flere radioer, da blir kvaliteten betydelig mye dårligere.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
Det er lett å engasjere seg, men det er lettere om du også får et bilde å se på, som på TV. Men kommentatoren klarer å fortelle hva som skjer, og lytteren skjønner hva det dreier seg om, og blir nok engasjert, om du er interessert da.
Når jeg hører på jubelen kjenner jeg et mindre menneskelig nærvær, men det hadde nok vært enda mer om jeg kunne sett det på TV.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Med musikk bak som kontentum foregår det en samtale, det er også en fortellerstemme det meste av tiden, og en føler at fortelleren er nokså nærme deg.
For å gjøre det dramatisk er det brukt musikk og andre mystiske lyder som kontentum. Fortellerstemmen er også svært alvorlig, og lytteren fanger interessen for hva som kommer til å skje videre på grunn av spenningen.
onsdag 3. februar 2010
Kapittel 16 – oppgaver
1) Med konvergens mener vi sammensmeltningen av mediene. Vi har fire typer konvergens, tjenestekonvergens, nettverkskonvergens, terminalkonvergens og markedskonvergens.
2) De fire ulike konvergensene:
- Tjenestekonvergens beskriver utviklingen av nettavisene. Fra tekst og bilde til tjenester som ble mest forbindet med radio og TV.
- Nettverkskonvergens er overgangen fra spesialiserte nettverk som telefonlinjer til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
- Terminalkonvergens er et apparat som kan være mer enn en ting, som er klokkeradio, som både er en radio, men som også er en vekkerklokke.
- Markedskonvergens er resultatet av de andre tre typene.
3) Google er en søkemotor som tilbyr mange tjenester. Det er de som nå eier youtube. De har også tjenester som tilbyr mail og egen nettleser.
4)
5) ”Digitale skiller” menes for å være begrepet på forskjeller mellom mennesker når det gjelder muligheten for å bruke internett og digital teknologi.
6) Horisontal integrasjon er at et produkt blir markedsført på flere ulike felt. Vertikal integrasjon er at en aktør har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum.
7) Man ser mye reklame om forskjellige ting rundt om på forskjellige nettsider. Og ved hjelp av internett kan man presentere forskjellige varer og andre ting, og det er lettere for folk å se disse presentasjonene. Det finnes også forskjellige nettbutikker rundt om på nettet, og jeg tror at det vil utvikle seg ekstremt de neste årene. Folk vil begynne å handle på nett istede får og gå i butikker.
8) En iPad er et produkt som er enda mer utviklet enn en iPod. Det er på en måte en liten data man kan bære rundt i lommen. Den er større i utseende enn en iPod også.
2) De fire ulike konvergensene:
- Tjenestekonvergens beskriver utviklingen av nettavisene. Fra tekst og bilde til tjenester som ble mest forbindet med radio og TV.
- Nettverkskonvergens er overgangen fra spesialiserte nettverk som telefonlinjer til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
- Terminalkonvergens er et apparat som kan være mer enn en ting, som er klokkeradio, som både er en radio, men som også er en vekkerklokke.
- Markedskonvergens er resultatet av de andre tre typene.
3) Google er en søkemotor som tilbyr mange tjenester. Det er de som nå eier youtube. De har også tjenester som tilbyr mail og egen nettleser.
4)
5) ”Digitale skiller” menes for å være begrepet på forskjeller mellom mennesker når det gjelder muligheten for å bruke internett og digital teknologi.
6) Horisontal integrasjon er at et produkt blir markedsført på flere ulike felt. Vertikal integrasjon er at en aktør har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum.
7) Man ser mye reklame om forskjellige ting rundt om på forskjellige nettsider. Og ved hjelp av internett kan man presentere forskjellige varer og andre ting, og det er lettere for folk å se disse presentasjonene. Det finnes også forskjellige nettbutikker rundt om på nettet, og jeg tror at det vil utvikle seg ekstremt de neste årene. Folk vil begynne å handle på nett istede får og gå i butikker.
8) En iPad er et produkt som er enda mer utviklet enn en iPod. Det er på en måte en liten data man kan bære rundt i lommen. Den er større i utseende enn en iPod også.
”Foolishly Seeking True Love”
Første scene, bakgrunnsmusikk med klassisk piano og fiolin, man hører også flere mennesker snakke. Når jenta slår et instrument mot mikrofonen og det kommer lyd ut av begynner hun å prate, og etter dette kommer en fortellerstemme som bakgrunnslyd.
Neste scene hvor den mannlige hovedpersonen blir beskrevet blir kommer det en hest frem, og vi hører han, vi hører også lyden av gevær, og fuglen som ramler ned etter å ha blitt truffet av kula.
Scenen hvor faren ligger i senga begynner en ny sang, men det er en fin overgang, og noen av de samme instrumentene blir brukt. Vi ser en mann som ser ut som doktoren, har fortellerstemmen. Faren snakker også i denne scenen.
I scenen deretter hører vi for første gang den mannlige hovedrollen snakke. Det er også kontentum som mennesker som prater. Fortellerstemmen er også med. Her kommer også den kvinnelige hovedrollen, Belle, frem og hun snakker i mikrofonen.
Det begynner musikk som spilles av en fiolin, samtidig som fortellerstemmen fortsetter å snakke. I denne scenen hører vi også et hjerte slå. Vi hører henne grine, og filmen går.
Når hun er ute i gata hører vi lyden av motor i biler og lignende i bakgrunnen, her snakker hun også, det samme som fortellerstemmen gjør.
Scenen hvor vi ser hun sitter i baren og sier noe med seg selv, ser vi plutselig den mannlige hovedrollen kikke opp, de sitter plutselig i samme bar. Fortellerstemmen er da bartenderen i den baren de sitter i. Det er også klassisk musikk i bakgrunnen.
Neste scene når de ender opp i samme taxi hører vi lyden av å være ute i byen, vi hører også stegene som tas av den mannlige hovedrollen. Vi hører bilhåndtakene og dørene som går opp. Hovedrollene snakker også i denne scenen. Vi hører lyden av at bilen kjører. Fortellerstemmen er der fortsatt. Når hun går ut av bilen hører vi lyden av døren som går opp og lukkes.
Når jenta har glemt veska i taxien som den mannlige hovedrollen fortsatt sitter i prater mannen. Når han steger ut av bilen hører vi lyden av døra som går opp. Da begynner også en ny sang med mer positivitet i seg. Vi hører lyden av stegene hans, og hennes når de møtes. Vi hører også at mannen er andpusten.
Mot slutten har de en dialog, vi hører lyden av vind, og musikk som er positiv.
Neste scene hvor den mannlige hovedpersonen blir beskrevet blir kommer det en hest frem, og vi hører han, vi hører også lyden av gevær, og fuglen som ramler ned etter å ha blitt truffet av kula.
Scenen hvor faren ligger i senga begynner en ny sang, men det er en fin overgang, og noen av de samme instrumentene blir brukt. Vi ser en mann som ser ut som doktoren, har fortellerstemmen. Faren snakker også i denne scenen.
I scenen deretter hører vi for første gang den mannlige hovedrollen snakke. Det er også kontentum som mennesker som prater. Fortellerstemmen er også med. Her kommer også den kvinnelige hovedrollen, Belle, frem og hun snakker i mikrofonen.
Det begynner musikk som spilles av en fiolin, samtidig som fortellerstemmen fortsetter å snakke. I denne scenen hører vi også et hjerte slå. Vi hører henne grine, og filmen går.
Når hun er ute i gata hører vi lyden av motor i biler og lignende i bakgrunnen, her snakker hun også, det samme som fortellerstemmen gjør.
Scenen hvor vi ser hun sitter i baren og sier noe med seg selv, ser vi plutselig den mannlige hovedrollen kikke opp, de sitter plutselig i samme bar. Fortellerstemmen er da bartenderen i den baren de sitter i. Det er også klassisk musikk i bakgrunnen.
Neste scene når de ender opp i samme taxi hører vi lyden av å være ute i byen, vi hører også stegene som tas av den mannlige hovedrollen. Vi hører bilhåndtakene og dørene som går opp. Hovedrollene snakker også i denne scenen. Vi hører lyden av at bilen kjører. Fortellerstemmen er der fortsatt. Når hun går ut av bilen hører vi lyden av døren som går opp og lukkes.
Når jenta har glemt veska i taxien som den mannlige hovedrollen fortsatt sitter i prater mannen. Når han steger ut av bilen hører vi lyden av døra som går opp. Da begynner også en ny sang med mer positivitet i seg. Vi hører lyden av stegene hans, og hennes når de møtes. Vi hører også at mannen er andpusten.
Mot slutten har de en dialog, vi hører lyden av vind, og musikk som er positiv.
tirsdag 26. januar 2010
Oppgaver til bloggen – kapittel 14
1) Filmens utvikling.
Filmen har utviklet seg fra å være stum og med svart-hvitt bilder til å bli fylt med farger. Brødrene Lumière fra Frankrike satt i gang filmens fødsel. Det fantes film før hendelsen til brødrene i 1895, men på grunn av deres markedsføring og forretningsvirksomhet gjorde at deres visninger raskt ble gjennomført i andre europeiske byer.
Filmens ”tema” kunne være da arbeiderne reiste hjem fra jobb, og bildene gikk svært sakte videre, men uansett virket det på publikum, og de syntes det var svært stas. Disse filmene eide ikke farger, og var stumme. Etter hvert ble den med lyd, i 1920-årene, og i begynnelsen av 30-årene blei det også farger. Handlingene i filmen forandret seg, og nå har vi ulike sjangere, veldig god grafikk og lyd, og mange skuespillere.
2) Landet som dominerte filmen i begynnelsen.
Filmindustrien dominerte i flere land. Det var stor konkurranse mellom Frankrike, Tyskland og USA, om å være den største filmindustrien.
3) På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Før plateindustrien kom hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares. Platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikken kunne komme frem til flere land av artister uten at de var der og holdt konsert.
4) Hovedforskjell på amerikansk og europeisk kringkastning.
I USA la de mest vekt på å ha underholdning på radioen, men i Europa la de vekt på informasjon og undervisning.
5) Konsekvenser for media under 2.verdenskrig.
Regimer brukte media til propaganda og sensur. Mediene ble brukt for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land.
6) Hva er massemedier?
Massemedier er kommunikasjonsmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
7) Hva er allmennskringkastning?
Begrepet som definerer en kringkastningskanal. En offentlig tjeneste.
Filmen har utviklet seg fra å være stum og med svart-hvitt bilder til å bli fylt med farger. Brødrene Lumière fra Frankrike satt i gang filmens fødsel. Det fantes film før hendelsen til brødrene i 1895, men på grunn av deres markedsføring og forretningsvirksomhet gjorde at deres visninger raskt ble gjennomført i andre europeiske byer.
Filmens ”tema” kunne være da arbeiderne reiste hjem fra jobb, og bildene gikk svært sakte videre, men uansett virket det på publikum, og de syntes det var svært stas. Disse filmene eide ikke farger, og var stumme. Etter hvert ble den med lyd, i 1920-årene, og i begynnelsen av 30-årene blei det også farger. Handlingene i filmen forandret seg, og nå har vi ulike sjangere, veldig god grafikk og lyd, og mange skuespillere.
2) Landet som dominerte filmen i begynnelsen.
Filmindustrien dominerte i flere land. Det var stor konkurranse mellom Frankrike, Tyskland og USA, om å være den største filmindustrien.
3) På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Før plateindustrien kom hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares. Platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag, og musikken kunne komme frem til flere land av artister uten at de var der og holdt konsert.
4) Hovedforskjell på amerikansk og europeisk kringkastning.
I USA la de mest vekt på å ha underholdning på radioen, men i Europa la de vekt på informasjon og undervisning.
5) Konsekvenser for media under 2.verdenskrig.
Regimer brukte media til propaganda og sensur. Mediene ble brukt for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land.
6) Hva er massemedier?
Massemedier er kommunikasjonsmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
7) Hva er allmennskringkastning?
Begrepet som definerer en kringkastningskanal. En offentlig tjeneste.
tirsdag 12. januar 2010
STØRSTE MEDIEØYEBLIKK
1) Hva er ditt største medieøyeblikk i 2009?
Det jeg husker media publiserte mye om i 2009 var Kongo-saken. Joshua French og Tjostolv Moland har blitt navn en kjenner til, etter at de ble dømt til døden for å ha drept en sjåfør da de var i landet. Saken er blitt stor, og alle nordmenn som er interessert kan følge med. Media har virkelig dekket saken, og det har vært stor mediestorm rundt den.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3256730.ece
2) Hva er dine to største medieøyeblikk gjennom tidene?
Negativ
Den 11. september er et av de store medieøyeblikk jeg tenker på gjennom tidene. Media dekket saken, og fikk til og med filmet det andre flyet som krasjet. Dette var store greier, og uansett om jeg var 10 år husker jeg det veldig godt. Pappa kom hjem fra jobb, og fortalte det, og jeg skjønte på han at det var alvorlig. Denne hendelsen har fått mange følger, blant annet krig. Etter 11. september har terror blitt en stor frykt for hele verden..
Positiv
Da Barack Obama fikk nobels fredspris i desember 09. Media var helt ville, og det var også Norge og nordmenn, vi skulle få besøk av den mannen med mest makt i verden.
1) Hva er ditt største medieøyeblikk i 2009?
Det jeg husker media publiserte mye om i 2009 var Kongo-saken. Joshua French og Tjostolv Moland har blitt navn en kjenner til, etter at de ble dømt til døden for å ha drept en sjåfør da de var i landet. Saken er blitt stor, og alle nordmenn som er interessert kan følge med. Media har virkelig dekket saken, og det har vært stor mediestorm rundt den.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3256730.ece
2) Hva er dine to største medieøyeblikk gjennom tidene?
Negativ
Den 11. september er et av de store medieøyeblikk jeg tenker på gjennom tidene. Media dekket saken, og fikk til og med filmet det andre flyet som krasjet. Dette var store greier, og uansett om jeg var 10 år husker jeg det veldig godt. Pappa kom hjem fra jobb, og fortalte det, og jeg skjønte på han at det var alvorlig. Denne hendelsen har fått mange følger, blant annet krig. Etter 11. september har terror blitt en stor frykt for hele verden..
Positiv
Da Barack Obama fikk nobels fredspris i desember 09. Media var helt ville, og det var også Norge og nordmenn, vi skulle få besøk av den mannen med mest makt i verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
