Repetisjonsoppgaver kapittel 9
1) Tre begrunnelser for ytringsfriheten:
- Sannhetsargumentet – diskutere argumenter.
- Demokratiargumentet – alle politiske bestemmelser skal kunne diskuteres.
- Dannelsesargumentet – legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kan kalle et ”selvstendig menneske”
2) Begrensningene i ytringsfriheten:
- Personvern: injurier, privatlivets fred, personopplysninger.
- Diskriminering: rasisme, seksuell legning, kjønn, religion.
- Skadelige ytringer: visse typer pornografi, voldsskildringer, rikets sikkerhet.

Sammen for livet, av Sara
Denne digitale fortellingen synes jeg var herlig! Det var den første jeg kom inn på, og den jeg absolutt likte best. Fortellerstemmen er noe av det som gjør den så herlig. Sara forteller med sin vakre stemme hvor glad hun er for å ha kjæresten sin. Man skjønner at Sara og kjæresten er et par, som begge lider av downs syndrom, med det gjorde det bare enda mer herlig.
Det er bakgrunnsmusikk gjennom hele filmen, det hjelper slik at det blir en myk stemning. Den er også så lav, at man klarer fint å høre hva Sara sier. Bildene som blir brukt er fotografier av dem selv. Noen sammen, noen av Sara og noen av Jon Gunnar, som kjæresten hennes heter. I og med at det er forskjellige bilder som blir brukt, er det av og til litt store forskjeller på bildene, og det går ikke alltid i en fin flyt. Men Sara forteller slik at det ligger til rette for at det skal komme et nytt bilde. Fortellerstemmen er litt utydelig, og hun stammer av og til, men det ødelegger ikke helhetsinntrykket. Redigeringen er også litt hakket.
Herlig fortelling!

Repetisjonsoppgaver kap.3

1) En strategi er en plan om hvordan noe skal utføres. Ofte veldig konkret.
2) En kommunikasjonsstrategi er mer konkret enn en informasjonsplan.
3) Fasene i en kommunikasjonsplan: forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.
4) Hva hver fase dreier seg om - forankring: virksomheten skal ha et mål med strategien, og arbeidere skal kjenne til målet, og være involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse: liste over virksomhetens sterke og svake sider.
Planleggingsfase: vi gjør målene mer konkrete enn i forankringsprosessen.
Gjennomføring: gjennomføring av aktiviteter som er planlagt.
Evalueringsfasen: evaluerer om målene er oppnådd og gjennomført på en god måte.
5) Krisekommunikasjon er kommunikasjon som kanskje er vanskelig, men som er nødvendig for å få en krise til å bli oppløst. Om en krise skjer, er det viktig å ha en plan på hvordan den skal bli løst, derfor legger mange virksomheter planer på krisekommunikasjon.

Kapittel 1 - Informasjon og samfunnskontakt

Oppgaver side 19

1) Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene. Det er organisasjoner som driver med det.

2) Det er nødvendig for en organisasjon og drive med informasjon og samfunnskontakt fordi de har behov for å kommunisere med omgivelsene. Slik får de kontakt med omverdenen, de som er interesserte i det de gjør, og andre, som kanskje er nydgjerrige.

3) PR er ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt fordi PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon og samfunnskontakt kan ha som mål å komme i dialog med publikum eller informere noen om deres rettigheter. Da har informasjonen et med nøytralt siktemål.

4) En organisasjon som skal drive informasjon og samfunnskontakt, må danne seg et bilde av hvem de ønsker å nå. Typiske omgivelser kan deles inn i forskjellige målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.

5) Med en interessent mener vi en som er interessert i det en driver med, og vil kommunisere om. Man kan dele interessenter opp i forskjellige grupper: normsettere, tilførere, mottakere, allierte, ad hoc-allierte. En interessegruppe er for eksempel organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6) Med ”den offentlige mening” mener vi det folk flest mener om en sak. ”Folk flest mener…” eller ”Det norske folk mener…”

7) Et PR-byrå hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. De hjelper i gang med å lage reklamer og å formidle informasjon.

8) Omdømme er et annet ord for rykte. Det er hvordan folk oppfatter for eksempel organisasjonen, hvordan den blir pratet om og hva folk syns om den.

Hei, hei, hei, hei, her kommer gutta som har vaska seg, seg, seg, seg,

her kommer gutta som bom, bom, bom,

hei, hei, hei, hei, her kommer gutta som har vaska,

som har vaska seg, og torsk.

ALLSTAR - film

Ideen vår går ut på å vise kontrast i forskjellige medium før og nå.
Synopsis
Først ser vi kontrastene på telefonen. Den store telefonen i en boks versus en ny moderne I-phone. Deretter ser vi en stor radio som mange sitter rundt og lytter til som et primært medium. Så ser vi at man bruker radioen mens man gjør noe annet. En gjeng sitter og ser på en liten tv med svart/hvit. Så ser vi den store kontrasten med en som sitter alene å ser på en stor 50” flatskjerm. Før satt folk og var sosiale med Ludo, nå spiller folk mer høy teknologiske spill på pc og play station.

Butterflies, Tone Damli Aaberge – 2009

Tone Damli Aaberge endte på andre plass i konkurransen idol i 2005. Etter dette har hun kommet ut med flere singler og CD’er. Videoen ”Butterflies” er den siste i rekka. Denne har hun også deltatt i Melodi Grand Prix med, men hun nådde ikke toppen i denne konkurransen.
Musikken, eller sangen handler om ei jente som synger om at hun får sommerfugler bare av å tenke på ham. Den handler om kjærlighet og hun er forelska. Så sjangeren blir vel da romantisk på en måte.
Gjennom hele filmen ser vi at Tone er skuespilleren. Det er også hun som synger, dermed ser vi at hun spiller og synger samtidig. Dette lager en bra sammenheng.
Personen vi møter i filmen er ei jente som synger om at hun får sommerfugler i magen. Hun er forelska.
Når jeg ser filmen, i stedet for og bare høre sangen, opplevde jeg den litt annerledes. Jeg fikk se hvordan hun opplever å ha sommerfugler, litt fortvila med maskara nedover fjeset.
Filmatiske virkemidler som klipping, musikk og kamerabruk blir brukt i musikkvideoen.

http://www.youtube.com/watch?v=x1BU1jMuSew

REPETISJONSOPPGAVER
KAPITTEL 18

1) Når kom de første norske avisene med internettutgaver?
De første norske internettavisene kom i 1995. De hadde i begynnelsen lite og si for papiraviseutgavene, men i 2005 kom internettavisene godt frem. Dette merket VG og Dagbladet veldig godt, med nedgang i sine løssalg av papiravisene.
2) Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
Avisen Utrop - vender seg på norsk til alle etniske minoriteter i Norge. Avisen kommer annenhver uke og finnes også i nettutgave.
Radio Immigranten - fikk senere navnet Tellus Radio. fokuset er på det flerkulturelle Norge; sentralt er migrapolis.

REPETISJONSOPPGAVER
KAPITTEL 17

1) Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen – de som eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne?
2) Hvem var de første som fikk drive med radio- og tv-verksted da NRK-monopolet var avgrenset i 1981?
Kulturministeren Lars Roar Langslet. Han kunngjorde at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal – tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.
3) Hva mener vi med kommersialisering?
Det vil si ar noe får et foretningsmessig preg.
4) Hva ligger i grepet duopol?
En merking der det bare fines to aktører. I kringkastingssammenheng brukes grepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer.
5 ) Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Det gikk ut på at eiersituasjonen forandret seg med at Orkla, Schibsted og A – pressen ble de dominerende avisene og tok over andre aviser. Før var de heller eid av familier.

Repetisjonsoppgaver kap. 16

1) NRK starta med faste tvsendinger i 1960
2) Radioen ble en sekundæraktivitet. Mankunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.
3) Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4) Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.
5) Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.

Repetisjonsoppgaver kap 15

1) Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.
2) Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.
3) Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.
4) Film hadde stordomstiden i 1950-årene.

Kapittel 14

Repetisjonsoppgaver side 189
1) 1 1933 ble Norsk kringkastning etablert. Radio ble et offentlig monopol, som ble regulert av kringkastningsloven.
2) I 1920 årene var det dårlig med lyd og andre effekter i filmene. Det ble som regel filmet rett frem, og hadde dårlig med kamerabevegelser.
3) Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.

Repetisjonsoppgaver

1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.

2) Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres.
Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.

3) Hva ligger i begrepet partipresse?· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.

Arbeidsoppgaver 9.1.08

1. Radio
a) En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.
*FM-kringkastning er generelt bedre en AM-kringkastning. AM-kringkastning sender ut lyd på mellombølgen MF -- 0,300 MHz til 3 MHz, altså på lave frekvenser dermed påvirkes AM lett av andre støykilder.
*FM-kringkastning sender lyd ut på høye frekvenser.
b) Nathan Subblefield oppfant radioen.
c) Forskjellige sjangere:
- Nyhetsmeldinger – meldinger om nyheter under nyhetssendinger. For eksempel hvordan det går i Gaza.
- Intervju – en programleder intervjuer f. eks. en kjendis. For eksempel intervju med Maria Mena om den nye plata hun er kommet med.
- Reportasje – reporteren er der det skjer. En reportasje fra for eksempel en ulykke, reporteren/journalisten har vært på ulykkesstedet og sett hva som har skjedd.
- Kåseri – kåseri er subjektivt. Programledere lager kåseri om et emne for å uttrykke sine følelser. Det er ofte morsomt, og skal underholde, men det skal også stille spørsmål.
- Kommentarer og kronikker – en kommentar er laget av journalisters egne synspunkter om hendelsen. En kronikk er en tekst som er skrevet og bearbeidet av en person med kunnskap om emnet.
- Montasje – ulike lyder og momenter opptrer samtidig. For eksempel barnetimen.
- Dokumentar – bygger på sanne historier om for eksempel historiske personer og hendelser.
d) Nattønske: om kvelden når jeg ofte kjører hjem i helgene. Der kan lyttere sende inn sine sangønsker og sende hilsner til andre venner og familie, som kanskje ikke bor rett ved dem.
Radioresepsjonen: Et veldig morsomt radioprogram
Nitimen: Det er koselig å sitte å høre på programmet når jeg spiser frokost. Mange fine sanger.

2. Podcasting er når du publiserer lydfiler på internett. Med podcasting kan du laste ned radioprogrammer, for så å høre på dem på iPod.

Min mediehistorie

Jeg har alltid sett på TV og hørt på radio.
Jeg begynte å lese litt når jeg var 5 i barnebøker jeg fikk fra besteforeldre, som så gjerne ville jeg skulle bli ei flink jente. Jeg var glad i å lese, og mamma las også bøker for meg når jeg var mindre. Kassetter med barnesanger hadde jeg mange av, og jeg hørte mye på de, og sang med på de jeg kunne.
Når jeg begynte på skolen, lærte jeg å lese ordentlig, og da spilte læreren av CD’er på en CD-spiller, som vi også fikk hjemme etter litt. Jeg fikk min første CD i begynnelsen av barneskolen, og etter hvert ble det mange CD’er hjemme hos oss.
Mobiltelefon fikk jeg på slutten av barneskolen. Det var kjempe stas og kunne skrive meldinger med venner og spille snake-spill. Da var mobiltelefonene mye større enn det de er i dag, og de hadde ikke funksjonene som nesten alle mobiler inneholder i dag.
Jeg fikk også min første disk-man på slutten av barneskolen. Det var kjempe gøy å høre på musikk som ikke mamma og pappa hørte på i bilen. Jeg kunne velge egne sanger å høre på.
På ungdomsskolen var det internett som gjaldt. Vi fikk bredbånd hjemme, og jeg begynte å sitte på MSN og blink.no. Det var gøy å sitte å chatte på nettet. Jeg kunne se bilder og vi kunne prate sammen over gjestebøker. Vi kunne også skrive i dagbøker og vi hadde vennelister.
Nå sitter jeg fortsatt på MSN. Jeg har en mobil med Mp3, 3G, kamera og radio, mobilteknologien har kommet langt på få år. Nå har jeg facebook og nettby. Jeg har også blogg igjennom skolen.

Repetisjonsoppg. kap.10

1. Når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Det er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie kom først til i Norge i 1643, da kom det første trykkeri.
4. Den første avisen kom til Norge i 1763.

Repetisjonsoppgaver kap.11

1) Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre utrykksformer fritt.
2) Den første avisen i Norge kom i 1736 og ble utgitt av Samuel Conrad Schwatch. Adressaavisen ble utgitt i 1767 av Tronfheim Adressekontor.
3) Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet.