REPETISJONSOPPGAVER
KAPITTEL 18
1) Når kom de første norske avisene med internettutgaver?
De første norske internettavisene kom i 1995. De hadde i begynnelsen lite og si for papiraviseutgavene, men i 2005 kom internettavisene godt frem. Dette merket VG og Dagbladet veldig godt, med nedgang i sine løssalg av papiravisene.
2) Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
Avisen Utrop - vender seg på norsk til alle etniske minoriteter i Norge. Avisen kommer annenhver uke og finnes også i nettutgave.
Radio Immigranten - fikk senere navnet Tellus Radio. fokuset er på det flerkulturelle Norge; sentralt er migrapolis.
mandag 16. februar 2009
REPETISJONSOPPGAVER
KAPITTEL 17
1) Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen – de som eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne?
2) Hvem var de første som fikk drive med radio- og tv-verksted da NRK-monopolet var avgrenset i 1981?
Kulturministeren Lars Roar Langslet. Han kunngjorde at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal – tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.
3) Hva mener vi med kommersialisering?
Det vil si ar noe får et foretningsmessig preg.
4) Hva ligger i grepet duopol?
En merking der det bare fines to aktører. I kringkastingssammenheng brukes grepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer.
5 ) Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Det gikk ut på at eiersituasjonen forandret seg med at Orkla, Schibsted og A – pressen ble de dominerende avisene og tok over andre aviser. Før var de heller eid av familier.
KAPITTEL 17
1) Hva mener vi med mediepolitikk?
Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen – de som eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne?
2) Hvem var de første som fikk drive med radio- og tv-verksted da NRK-monopolet var avgrenset i 1981?
Kulturministeren Lars Roar Langslet. Han kunngjorde at det i en prøveperiode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal – tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett.
3) Hva mener vi med kommersialisering?
Det vil si ar noe får et foretningsmessig preg.
4) Hva ligger i grepet duopol?
En merking der det bare fines to aktører. I kringkastingssammenheng brukes grepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer.
5 ) Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Det gikk ut på at eiersituasjonen forandret seg med at Orkla, Schibsted og A – pressen ble de dominerende avisene og tok over andre aviser. Før var de heller eid av familier.
torsdag 12. februar 2009
Repetisjonsoppgaver kap. 16
1) NRK starta med faste tvsendinger i 1960
2) Radioen ble en sekundæraktivitet. Mankunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.
3) Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4) Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.
5) Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
1) NRK starta med faste tvsendinger i 1960
2) Radioen ble en sekundæraktivitet. Mankunne høre på den når man kjørte bil eller stelte i hagen.
3) Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4) Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvikre opinionen på. Den politiske ofentligheten ble mer synlig.
5) Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
Repetisjonsoppgaver kap 15
1) Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.
2) Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.
3) Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.
4) Film hadde stordomstiden i 1950-årene.
1) Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Med illegale aviser, kunne ikke folk stole på det som kom frem i meida.
2) Lydfilmavisen med nyhetspropaganda ble det nye mediumet som ble etablert.
3) Filmene etter etterkrigstida var halvdokumentariske og skildra krigen og frigjøringen.
4) Film hadde stordomstiden i 1950-årene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
