Repetisjonsoppgaver side 189
1) 1 1933 ble Norsk kringkastning etablert. Radio ble et offentlig monopol, som ble regulert av kringkastningsloven.
2) I 1920 årene var det dårlig med lyd og andre effekter i filmene. Det ble som regel filmet rett frem, og hadde dårlig med kamerabevegelser.
3) Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer. På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.
torsdag 29. januar 2009
torsdag 22. januar 2009
Repetisjonsoppgaver
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres.
Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres.
Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
fredag 9. januar 2009
Arbeidsoppgaver 9.1.08
1. Radio
a) En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.
*FM-kringkastning er generelt bedre en AM-kringkastning. AM-kringkastning sender ut lyd på mellombølgen MF -- 0,300 MHz til 3 MHz, altså på lave frekvenser dermed påvirkes AM lett av andre støykilder.
*FM-kringkastning sender lyd ut på høye frekvenser.
b) Nathan Subblefield oppfant radioen.
c) Forskjellige sjangere:
- Nyhetsmeldinger – meldinger om nyheter under nyhetssendinger. For eksempel hvordan det går i Gaza.
- Intervju – en programleder intervjuer f. eks. en kjendis. For eksempel intervju med Maria Mena om den nye plata hun er kommet med.
- Reportasje – reporteren er der det skjer. En reportasje fra for eksempel en ulykke, reporteren/journalisten har vært på ulykkesstedet og sett hva som har skjedd.
- Kåseri – kåseri er subjektivt. Programledere lager kåseri om et emne for å uttrykke sine følelser. Det er ofte morsomt, og skal underholde, men det skal også stille spørsmål.
- Kommentarer og kronikker – en kommentar er laget av journalisters egne synspunkter om hendelsen. En kronikk er en tekst som er skrevet og bearbeidet av en person med kunnskap om emnet.
- Montasje – ulike lyder og momenter opptrer samtidig. For eksempel barnetimen.
- Dokumentar – bygger på sanne historier om for eksempel historiske personer og hendelser.
d) Nattønske: om kvelden når jeg ofte kjører hjem i helgene. Der kan lyttere sende inn sine sangønsker og sende hilsner til andre venner og familie, som kanskje ikke bor rett ved dem.
Radioresepsjonen: Et veldig morsomt radioprogram
Nitimen: Det er koselig å sitte å høre på programmet når jeg spiser frokost. Mange fine sanger.
2. Podcasting er når du publiserer lydfiler på internett. Med podcasting kan du laste ned radioprogrammer, for så å høre på dem på iPod.
a) En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.
*FM-kringkastning er generelt bedre en AM-kringkastning. AM-kringkastning sender ut lyd på mellombølgen MF -- 0,300 MHz til 3 MHz, altså på lave frekvenser dermed påvirkes AM lett av andre støykilder.
*FM-kringkastning sender lyd ut på høye frekvenser.
b) Nathan Subblefield oppfant radioen.
c) Forskjellige sjangere:
- Nyhetsmeldinger – meldinger om nyheter under nyhetssendinger. For eksempel hvordan det går i Gaza.
- Intervju – en programleder intervjuer f. eks. en kjendis. For eksempel intervju med Maria Mena om den nye plata hun er kommet med.
- Reportasje – reporteren er der det skjer. En reportasje fra for eksempel en ulykke, reporteren/journalisten har vært på ulykkesstedet og sett hva som har skjedd.
- Kåseri – kåseri er subjektivt. Programledere lager kåseri om et emne for å uttrykke sine følelser. Det er ofte morsomt, og skal underholde, men det skal også stille spørsmål.
- Kommentarer og kronikker – en kommentar er laget av journalisters egne synspunkter om hendelsen. En kronikk er en tekst som er skrevet og bearbeidet av en person med kunnskap om emnet.
- Montasje – ulike lyder og momenter opptrer samtidig. For eksempel barnetimen.
- Dokumentar – bygger på sanne historier om for eksempel historiske personer og hendelser.
d) Nattønske: om kvelden når jeg ofte kjører hjem i helgene. Der kan lyttere sende inn sine sangønsker og sende hilsner til andre venner og familie, som kanskje ikke bor rett ved dem.
Radioresepsjonen: Et veldig morsomt radioprogram
Nitimen: Det er koselig å sitte å høre på programmet når jeg spiser frokost. Mange fine sanger.
2. Podcasting er når du publiserer lydfiler på internett. Med podcasting kan du laste ned radioprogrammer, for så å høre på dem på iPod.
Min mediehistorie
Jeg har alltid sett på TV og hørt på radio.
Jeg begynte å lese litt når jeg var 5 i barnebøker jeg fikk fra besteforeldre, som så gjerne ville jeg skulle bli ei flink jente. Jeg var glad i å lese, og mamma las også bøker for meg når jeg var mindre. Kassetter med barnesanger hadde jeg mange av, og jeg hørte mye på de, og sang med på de jeg kunne.
Når jeg begynte på skolen, lærte jeg å lese ordentlig, og da spilte læreren av CD’er på en CD-spiller, som vi også fikk hjemme etter litt. Jeg fikk min første CD i begynnelsen av barneskolen, og etter hvert ble det mange CD’er hjemme hos oss.
Mobiltelefon fikk jeg på slutten av barneskolen. Det var kjempe stas og kunne skrive meldinger med venner og spille snake-spill. Da var mobiltelefonene mye større enn det de er i dag, og de hadde ikke funksjonene som nesten alle mobiler inneholder i dag.
Jeg fikk også min første disk-man på slutten av barneskolen. Det var kjempe gøy å høre på musikk som ikke mamma og pappa hørte på i bilen. Jeg kunne velge egne sanger å høre på.
På ungdomsskolen var det internett som gjaldt. Vi fikk bredbånd hjemme, og jeg begynte å sitte på MSN og blink.no. Det var gøy å sitte å chatte på nettet. Jeg kunne se bilder og vi kunne prate sammen over gjestebøker. Vi kunne også skrive i dagbøker og vi hadde vennelister.
Nå sitter jeg fortsatt på MSN. Jeg har en mobil med Mp3, 3G, kamera og radio, mobilteknologien har kommet langt på få år. Nå har jeg facebook og nettby. Jeg har også blogg igjennom skolen.
Jeg begynte å lese litt når jeg var 5 i barnebøker jeg fikk fra besteforeldre, som så gjerne ville jeg skulle bli ei flink jente. Jeg var glad i å lese, og mamma las også bøker for meg når jeg var mindre. Kassetter med barnesanger hadde jeg mange av, og jeg hørte mye på de, og sang med på de jeg kunne.
Når jeg begynte på skolen, lærte jeg å lese ordentlig, og da spilte læreren av CD’er på en CD-spiller, som vi også fikk hjemme etter litt. Jeg fikk min første CD i begynnelsen av barneskolen, og etter hvert ble det mange CD’er hjemme hos oss.
Mobiltelefon fikk jeg på slutten av barneskolen. Det var kjempe stas og kunne skrive meldinger med venner og spille snake-spill. Da var mobiltelefonene mye større enn det de er i dag, og de hadde ikke funksjonene som nesten alle mobiler inneholder i dag.
Jeg fikk også min første disk-man på slutten av barneskolen. Det var kjempe gøy å høre på musikk som ikke mamma og pappa hørte på i bilen. Jeg kunne velge egne sanger å høre på.
På ungdomsskolen var det internett som gjaldt. Vi fikk bredbånd hjemme, og jeg begynte å sitte på MSN og blink.no. Det var gøy å sitte å chatte på nettet. Jeg kunne se bilder og vi kunne prate sammen over gjestebøker. Vi kunne også skrive i dagbøker og vi hadde vennelister.
Nå sitter jeg fortsatt på MSN. Jeg har en mobil med Mp3, 3G, kamera og radio, mobilteknologien har kommet langt på få år. Nå har jeg facebook og nettby. Jeg har også blogg igjennom skolen.
Repetisjonsoppg. kap.10
1. Når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Det er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie kom først til i Norge i 1643, da kom det første trykkeri.
4. Den første avisen kom til Norge i 1763.
2. Det er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie kom først til i Norge i 1643, da kom det første trykkeri.
4. Den første avisen kom til Norge i 1763.
Repetisjonsoppgaver kap.11
1) Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre utrykksformer fritt.
2) Den første avisen i Norge kom i 1736 og ble utgitt av Samuel Conrad Schwatch. Adressaavisen ble utgitt i 1767 av Tronfheim Adressekontor.
3) Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet.
2) Den første avisen i Norge kom i 1736 og ble utgitt av Samuel Conrad Schwatch. Adressaavisen ble utgitt i 1767 av Tronfheim Adressekontor.
3) Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
